Original livsnyter

Original

(Fra Varig glede 27.-28.august; Geir H. Johannesen)

Av ulike grunner er mange mennesker misfornøyd med seg selv. De synes de er for magre, for fete eller for stygge. Hadde de hatt penger nok, ville mange gjort som enkelte filmstjerner: Tatt plastiske operasjoner til de så ut som et lappeteppe.

Men det er så skrekkelig unødig. Fra skaperens hånd er du et makeløst kunstverk, slik som du er. Det viser seg i fingeravtrykket ditt. Ingen andre har akkurat ditt mønster. Det viser seg i DNA-profilen din. Ingen andre har det samme. Du har den verdien som det unike har. Så hvorfor skal mennesker streve livet av seg for å likne mest mulig på treningsstudioers muskelbunter eller catwalkenes modeller? Kopier er lite verd. En fotokopi av Da Vincis "Mona Lisa" er verdiløs. Mens et originalmaleri av selv en ukjent kunstner, kan ofte være verd tusener.

Akkurat slik som du er, er du et originalmaleri. Du er malt inn i tre dimensjoner og gitt livet av Gud selv. Du er Guds egen originalutgave - elsket inn i livet og spesialdesignet for din plass i tilværelsen, med Guds evige framtid foran deg!

Sal. 139,16: "Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet."

-livsnyter

En ung livsnyter og verdensmann sitter i en hage i Milano. Han har barndommens kristentro langt oppi halsen. Trettiåringen bekler et professorat i klassisk retorikk i Milano. Han er en kjendis, men fred har han ikke. Nådeløst ærlig har han lagt seg selv under lupen og funnet sydende kok av nedrighet og umoral i seg. Hvordan skal han kunne leve med selvrespekt? Han har søkt i mange livssyn uten å finne svar.

Denne ettermiddagen ruger han over rystende nyheter. I en stor kristen vekkelse østpå gir mennesker alt for Kristus. Plutselig hører han en jentunge synge i nabohuset. Om igjen og om igjen: "Ta og les, ta og les.." Livsnyteren stusser. Aldr har han hørt ungene synge sånt før. Forbløffet reiser han seg og " tar og leser" fra Bibelen som mora en gang gav ham. Av det øynene hans falt på da, ble kirkefaderen Augustin en kristen. Hos Kristus fant han alt han trengte for å leve med selvrespekt og fred. "Gud, du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg," skrev Augustin senere. På dagen som er til hans minne, lar vi det synke i oss.

Kol. 2,14: "Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset."